Historier fra dommerlivet

Etter gode prestasjoner under VM i sommer og i viktige internasjonale kamper i høst, har vi blitt blant de 13 nominerte parene som skal dømme EM for kvinner i Norge/Danmark. Responsen på dommerbloggen vår fra i sommer har vært helt enorm, og etter utallige oppfordringer om å blogge under dette mesterskapet, har vi nå tatt den virituelle pennen fatt. Følg våre opplevelser, inntrykk og betraktninger i løpet av mesterskapet på denne bloggen. Legg gjerne igjen en kommentar eller hilsen til oss :-)

tirsdag 3. august 2010

Første kampdag


Løpetesten ble kansellert i går kveld, men det ble sagt at vi skulle ha regeltest i dag. Da vi hadde møtet ble den også utsatt på ubestemt tid. Men det kommer nok. Fortsettelse følger...

Tid for kamp... Og du, hvor mye artig vi skulle få oppleve idag!

Vi ble hentet på hotellet i minibusser, og det til riktig tid. Det var jaggu ikke værst. Værre var det for lagene, kan vi fortelle. Når vi ankom hallen, 20 min senere enn kalkulert, grunnet en sjåfør som kjørte oss til feil hall, var det bare de svartkledde som hadde dukket opp. Arrangøren hadde funnet det for godt å plukke opp lagene.

Første kampstart kl 14.00. Da klokken hadde passert 13.30, dukket det første laget opp. 30 min senere kom det andre. Laget som sist ankom, Kazakhstan, hadde visst glemt å fortelle at bagasjen var blitt borte på veien til VM-øya. De dukket nemlig opp uten sko og spilletrøye. Kamp avlyst!

De høye herrer i dette IHF- systemet syntes det var helt på sin plass at alle dommerne var i hallen hele dagen for å se mest mulig håndaball. Vi hadde dagens kamp nr 3, med kampstart kl 18.00. Relativt lang tid å vente i en hall med varmegrader opp mot 40, og luftfuktighet over det hinsdidge. Glade for at Kazakhstanerene hadde rotet det skikkelig til, tuslet vi tilbake til hotellet for litt avslapping med fjesbok, Dorritos og en liten nap.

Vel tilbake i hallen, rett før kampstart til kamp nr 2, var det fortsatt utsettelser grunnet sent ankomne lag. Denne gangen bare 20 min... Før kampstart skulle det selvfølgelig følges vanlige prosedyrer med innløping, presentasjoner og nasjonalsanger. Her på VM-øya har de sine egne måter å gjøre ting på, og det fikk vi erfare idag. Ingen flagg hengende i hallen. Kun to jenter med bar mage og tyggis som tumlet seg ut på banen med hver sine flagg og lagene ruslende bak. Presentasjonen gikk sin gang og vi var klare for nasjonalsanger. "Please stand up for the national anthemes" runget ut på høytaleren. Vi reiste oss og ventet på at CD`n skulle slå til. Men den gang ei... Det fantes nemlig ingen CD med nasjonalsanger, så de svenske tjeiene gjorde det beste ut av det, og sang med rungende stemme "du gamla du fria..." a capella, så vakkert som bare det! For et syn, og for en opplevelse... Så var det Kongo sin tur. Like flott a capella som svenskene skal sies. Dessverre var deres melodi litt mer kompeliser, så mot slutten av sangen tok de ut så mye krefter det ikke var mer igjen til kampen. de tapte 18-44.

Endelig var det klart for oss, bare 30 min forsinket! Korea- Spania, og nasjonalsanger fra CD denne gangen. Dette viste seg å bli en triller av en kamp. Spania ledet mer eller mindre hele kampen, men de seige Koreanerne holdt ut og gjorde det bra spennende på slutten. Spania vant til slutt med 27-26, etter å ha ledet med 8 mål på det meste. Vi er veldig godt fornøyde med prestasjonen vår og vi har fått gode tilbakemedlinger. Det er godt å ta med seg videre. Selvsagt dømte vi ikke perfekt og vi har moment å forbedre til neste kamp, men det er viktig å vise progresjon i prestasjonene. Vi er klare!!

Vi var forberedt på offensive forsvar fra begge lagene, men "heldigvis" startet begge i 6:0. Mange tekniske feil, alt fra skritt til tramp, feil sperre og brøyt. Tut og kjør! Vi hadde full kontroll og var veldig godt fornøyd da vi tok pause. Korea som lå under med 7 mål etter første omgang var nok ikke like happy og treneren måtte ha gitt bollesveisjentene (for å følge opp analogien fra juniorjentenes VM-blogg...) en omgang verbal juling. De startet andre omgang i en slags 3:3 formasjon og holdt det kampen ut... Aggresiviteten ble helt annerledes og vi måtte begynne å vifte heftig med to fingre i været. En periode virket det som om vi ikke gjorde annet. Både spanjolene og koreanerne hadde med seg ivirge foreldreheiagjenger på tribunen, som laget god stemning i hallen. Vi kan jo si at det ikke bare er spillerne som svetter under kampene, det gjør vi også. Etter kampen kunne vi vri opp dommertrøyene våre og det kom mange dråper ut fra dem... Lekkert... Nok væske er definitivt viktig å få i seg.

Palacio de la deportes høres ut som et riktig fancy og stort bygg. Det er stort, men fancy er det ikke. Det finnes ikke dusj i garderobene, og det er ikke noe rennende vann på toalettene. Papir er også fraværende. I morgen tar vi med papir... Interessen for håndball her er begrenset fra lokalbefolkningen, men vakter er det mer enn nok av i hallen. Med store gevær i tilfelle noe skulle skje... Vi vet ikke helt hva, men da vil de i alle fall beskytte oss. Håper vi.

Dagens siste kamp gikk mellom Brasil og Thailand og var et eneste langt gjesp. Vi er forberedt på at vi må igjennom noen slike kamper, men de er ikke veldig spennende... Nominasjonene for i morgen har vi ikke fått enda, så vi legger oss med en god følelse og "gleder" oss til løpetur kl 0700... God natt folkens!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar