Let the games begin!

Da er vi igang!

Responsen fra sommerens blogg har vært enorm, så vi prøver oss nå med en fortsettelse.

Location er denne gang Aalborg, Danmark og utfordringen er europamesterskap i håndball for senior kvinner. Dette er stort for oss...Det er tre og et halvt år siden vi ble satt sammen som nye makkere og satte oss mål om å dømme EM i Danmark/Norge 2010. Nå er vi her!

Lørdag morgen var det klart for avreise. Bagene våre var igjen fylt opp til randen med klær, denne gangen med ullundertøy og støvletter istedet for strandkjoler og sandaler. 5 kg overvekt på oss begge, men med søte smil og en veldig hyggelig dame bak SAS skranken, slapp vi unna ekstra omkostninger. Antakelig hadde det vært billigere å ta ut 5 kg klær og kjøpt nye i Danmark... Vi har virkelig fått teken på å sjarmere disse skranke-menneskene når til og med damene bak lar seg sjarmere... ;-)
En time i "flapp, flapp, flapp fly" (les lite propellfly) over bukta, og vips var alt mye mer virkelig for oss! Det var her EM startet for vår del...

Ingen kjære mor på disse mesterskapene... Vi rakk bare så vidt å lempe monsterbagene opp på rommet, slenge i oss en matbit og dele ut klemmer og håndtrykk til gamle og nye bekjente før vi var godt plasserte i kurslokalet. Det var klart for minikurs.
Minikurs er en slags felles forberedelse for dommere og delegater som skal delta i mesterskapet. Vi blir testet i regler og fysikk og diskuterer hvordan ulike situasjoner skal håndteres. Det er viktig at alle mesterskapets dommere har en så lik oppfattelse og bedømming som mulig. Vi hadde også en lang seanse om mental trening, hvilket var utrolig bra. Psykolog Johann Ingi Gunnarsson fra Island snakket mye om positivt rettet fokus, om å tillate seg å gjøre feil og lære av disse, forberedelser og ritualer. Han ga oss et godt tips om hvordan evaluere egne prestasjoner uten å fokusere på det negative; Etter kampen skal vi stille oss 3 spm,
1) Hva gjorde vi bra?
2) Hva gjorde vi bedre? (enn svaret på spm1)
3) Hva kan vi forbedre?
Dette er et godt verktøy for å holde et positivt fokus, samtidig som vi også finner forbedringspotensialet. Dette skal vi prøve ut etter kampene våre dette mesterskapet.
Dommersjef for FIBA ( Internasjonale basket forbundet) Richard Stokes holdt også et glimrende innlegg om kampledelse og forberedelser, sett fra en basketdommers side. Mye interessant å snappe opp som er like relevant for en håndballdommer; Viktigheten av å forstå utøverne, være forberedt på det uforutsette, smartness i forhold til regelbruk, gjennkjenne viktige situasjoner for å kunne håndtere dem, samt kunsten å åpne øynene og lukke ørene i enkelt situasjoner - være beroliggende istedet for provoserende.
Vi hadde også fått i oppgave før mesterskapet å forberede et innlegg om utfordringer rundt vingspill, hvilket vi gjorde søndag ettermiddag. Tester og innlegg gikk veldig bra...

Etter at minikurset var over igår (søndag) var det klart for litt dansk julemat før dommernes egen lille bowlingkonkurranse. Ida var den som imponert mest her, sett med Norske øyne, med 131 poeng i beste serie, mens Kjersti må øve litt mer for å bikke 100... Kjersti sitter dog igjen med en alt for støl rumpe! Tydelig at bowlingmusklene ikke er godt trent! Det var ulike prestasjoenr i gruppa totalt; det varierte mellom 45 og 175 poeng. Godt vi er håndballdommere og ikke bowlinspillere!
Idag har det vært reisedag for enkelte dommerpar. Minikurset er over og dommere skal forflyttes til de ulike arenaene. Mesterskapets innledende runde spilles på 4 forskjellige steder; Lillehammer og Larvik i Norge og Aalborg og Århus i Danmark. Vi er 12 dommerpar, så det er 6 par som har forflyttet seg til arenaene i Norge. De 6 parene som er igjen i Danmark, bor på samme sted, men dømmer på 2 forskjellige steder. Siden vi bør holde oss "så langt unna" det norske laget som mulig, var det helt naturlig at vi ble igjen i Danmark. Gjett om vi var happy for det i dag morges... De seks parene som reiste avgårde måtte opp kl 05.00 for å rekke flyet. Da lå vi og sov...
Dagen i dag har ikke vært veldig innholdsrik, men det er helt greit. Vi er her tross alt for håndball. Vi startet dagen med en treningsøkt på et treningssenter før vi var en tur i Gigantium (arenaen danmarks pulje skal spille i) for inspeksjon. Ellers har vi spist, sett DVD - sex in the city 2 - og spist enda litt til. Som sagt, ikke en veldig innholdsrik dag.

Som vi nevnte i forrige blogg, er mesterskapene en flott arena for å treffe "gamle" kjente men også og  få nye bekjentskaper. Denne gangen kjente vi ikke så mange av parene, men det er a like vel mange kjente rundt oss. Jentene fra Frankrike kjenner vi veldig godt, det samme med de danske. De rumenske og russiske har vi også møtt tidligere. Dette er den kvinnelige delen av dommergruppa. Ellers er det noen mannfolk her også, men ingen av disse har vi truffet før. Gutta er fra Ungarn, Israel, Latvia, Montenegro, Tsjekkia, Slovakia og Kroatia. I mellomrunden bytter det danske jenteparet med et dansk gutteparet.
Siden halvparten av gruppa dro til Norge idag, sitter vi igjen med de franske jentene og gutta fra Israel, Slovakia, Tsjekkia og Ungarn. Trivlige folk, så vi får helt sikkert et hyggelig opphold.

Nå venter vi spent på morgendagens nominasjon...

Natta!

Om å reise kjerringa...

Vi har nå kommet til de siste dagene av mesterskapet og vi begynner nå å bli helt vant med den dominikanske livsstilen. Ikke det at vi liker den noe mer, vi bare bruker ingen energi på å snakke om eller irritere oss over bråk, rot, søppel og treeege mennesker. Vi har skrevet om mye rart, og jeg tror ikke det er så mye som er verken overdrevet eller utelatt... Tanken på å snart reise hjem til Norge begynner å bli ganske fristende... Frisk luft, rene klær, norsk mat, aviser, tv og egen seng skal bli godt å komme tilbake til... Men det er fortsatt noen kamper som gjenstår!

I de to siste kampene har vi reist kjerringa og fått vist hva vi kan. Det har vært bra!! :-)

Dagen etter hviledagen dømte vi plasseringskamp mellom Brasil og Kazakhstan. Resultatet ble 41-31 til Brasil, ganske så mange mål. Når det i tillegg var mange tekniske feil og skuddbom i kampen, skjønner man at det er mange ballbesittelser på lagene og vi dommere på løpe som noen gale opp og ned. Nøyaktig hvor mange liter svette vi mister under en kamp, vet vi ikke, men det er ikke rent få. Vi fikk veldig gode tilbakemeldinger, og løftet oss opp på vanlig nivå. I slike "lette" kamper ser observatørene mye på tegngiving, løpebaner og personlighet, så det er alltid noe å fokusere på! Innspillene som kommer er noe som vi vil ta med oss tilbake til Norge og trene videre på.

I går dømte vi Spania-Dominikanske Republikk, to lag som begge tapte kvartfinalene sine. Det ble en kamp hvor Spania kjørte over DomRep. Vi dømte nok en solid kamp, og det var viktig for oss for videre oppdrag. Oppladningen til kampen var 1 t ved bassenget etter møtet, så lett lunsj, avslapping på rommet og avreise kamp. God tid i hallen er alltid bra å ha, og vi ser at det å unngå stress før kamp er en viktig suksessfaktor for oss. Vi hadde forberedt oss på en kamp med nesten fulle tribuner og stort trykk, men det uteble. De spanske foreldrene laget mer stemning enn de lokale supporterne, så det ble "normale" forhold.

Det er noen moment som observatørene nevner som man skal ta til seg på kort sikt, og så er det noen som man skal jobbe med på litt lengre sikt. Vi prøver å ta ett punkt fra samtalen dagen i forveien og forbedre dette. Vi var i godt driv under hele kampen og hadde full kontroll. Spesielt fikk vi gode tilbakemeldinger på fordel/avventende blåsing og personlighet. I tillegg var vi litt "smarte" dvs ikke blåse på alt som bare vi som dommere ser, og balansere avgjørelsene våre. Spanjolene vant greit 28-15.

Hele mesterskapet har vi jo blåst etter de nye regelkorrigeringene. Det er nesten som å blåse som tidligere. Den største endringa er egentlig at det er rødt kort til målvakt dersom det blir kollisjon mellom angrepsspiller og målvakt på kontring. En slik situasjon hadde vi nesten i kampen i går. Det var litt kontakt, men ikke nok til å bli definert som kollisjon, slik vi forstod situasjonen. Men det ble diskutert på møtet i dag tidlig og oppfatningene er litt ulike, da videobildene er for dårlige til å entydig konkludere. Moralen er at målvakt har ansvaret og dersom det skjer noe, er det bare å trekke fram det røde kortet. Ellers er det ikke mye vi skal endre på av det vi bruker å gjøre. I alle fall ikke på dette nivået.

Norge spiller semifinale i dag, og som praksis er i IHF, så kan ikke dommere fra samme land dømme den andre semifinalen. Så vi sitter og følger med fra sidelinja og håper at vi kanskje får en kamp på finaledagen. Vi kommer tilbake med mer!

07.08.2010

Mr. President has arrived the building

Dagen startet med nok et minikurs og denne dagen skulle bli en litt annerledes en. Selveste mr. President hadde ankommet den Dominikanske republikk for å kaste sin glans over arrangementet i håp om bedre dager (og da snakker vi ikke om Barack Obama, men om IHF president mr. Hassan Mustafa). Dette selebre besøket ble bestemt i hu og hast for et par dager siden da mesterskapet sto mer eller mindre på hodet. Hva mr. President kunne gjøre for å forbedre situasjonen er vi litt usikre på, men han tok nå i alle fall turen. Han åpnet morgenmøtet med en liten tale før han stakk. Vi fikk helt hakeslep da alle reiste seg og sto i ”giv akt” når han passerte, så vi spratt opp av stolen og prøvde etter beste evne å virke som om vi er vant med å omgås selebre mennesker…

Ny kampdag for oss. Russland mot Korea. Vi visste det ville bli en kamp med mange utfordringer da Korea spiller ekstremt offensivt, og russeren er 30 kg tyngre og 50 cm høyere enn koreanerne. Dette fikk vi også erfare. Vi synes det var vanskelig å finne en god linje for angrepsfeil og som følge av dette, fikk vi ikke den avstanden mellom spillerne som vi ønsket. Følgene av dette blir igjen at det oppstår mange rare situasjoner, som igjen gjør at den progressive linjen går i bølger. Her ser man at enhver avgjørelse man tar, vil påvirke den neste. Håndballdømming er komplisert… Til tross for litt rufsete linje, kommer vi greit gjennom kampen. Vi får gode tilbakemeldinger på personlighet og lederstil.

Dette var siste kampdag i innledende runde. Det betyr hviledag dagen etter. Alle dommerne så sitt snitt til litt å være litt sosiale utover kvelden. Men vel vitende om at den kommende hviledagen skulle starte med nok en fysisk anstrengelse med Spanjolen, var det greit å hoppe i seng før solen sto opp…

Sosialisering kvelden før hviledag. Godt å kunne koble av litt når man har muligheten til det. Vi trives godt sammen og er en veldig ålereit gruppe.

08.08.2010

Beachpaty

Hviledag… Men som hviledager før, startet denne med en fysisk økt i Spansk regi. Denne økten var dog ”frivillig”. Ca halvparten av gruppa møtte opp. Alle gutteparene var representert, mens fra den kvinnelige delen av gruppa, var det bare Norge som stilte. 1 times løping!
Etter frokost var det tid for sightseeing. Dette var også frivillig. Siden vi allerede hadde vært i gamlebyen, så vi vårt snitt til et par timers høneblund og god opplading til en hel ettermiddag og kveld på stranda. Et riktig så godt valg fikk vi høre i etterkant.

Mr. President hadde invitert oss på grillfest på stranda denne kvelden. Etter 7 dager midt i byen, var det fantastisk å se havet igjen. Alle de andre deltakerne her er frustrerte over at de er på den Dominikanske republikk og ikke har vært i nærheten av havet. Vi pakket bikinien og en sommerkjole og dro av gårde til ukas desidert største utenomsportslige høydepunkt. Og for en innertier! Vi ble kjørt til ”all inklusive” hotellet der alle lagene bor. Ingen ting kan selvfølgelig måle seg med paradiset vårt i Punta Cana èn uke tidligere, men dette var ikke å forakte heller… Vi nærmest hoppet ut av minibussen i fart, løp ned på stranda, vrengte av oss klærne og hoppet i havet. Vi var endelig kommet ”hjem”! For et savn! Den hvite stranda, palmene, det turkise havet; alle trodde de var kommet til himmelen. Det eneste som uteble var sola! Typisk.

Vi plasket i vannet en god stund før vi spilte et par runder beach vollyball. Det var utrolig gøy. Litt manglende ferdigheter, men det skal ikke stå på innsatsen.

Utrolig flott strand. Dressed up for the president?

Middag ble servert på stranda. Idylliske omgivelser og hyggelig selskap. Representanter fra alle lagene, arrangøren, dommere og delegater var til stede. Vi hadde pyntet oss litt for anledningen. Vi skulle jo spise middag med mr. President. Vi gikk nærmest rett i fanget på han og slo av en aldri så liten prat. Hvem sier at vi ikke er vant med selebre mennesker…

Bildet taler vel for seg selv... Vakkert!

En fantastisk deilig dag. I morgen er det alvor igjen…

Dagens regelspørsmål:

A4 catches the ball while standing; he then jumps and lands on the right foot, jumps up on the left foot and throws. How many steps has A4 taken?

A) 1
B) 2
C) 3
D) 4


Vi stilte et spørsmål tidligere om hvor mange personer man kan få inn i en “lokal” taxi?
Svaret er 8 personer (som vi har sett…).

Fredag 6.august startet også med løping, men vi hadde blitt lovet at økta ikke skulle være så hard som sist. Det var litt overskyet og vi fikk også en regnskur over oss slik at det ikke var uutholdelig varmt. Økta varte igjen i 50 min med drag runde på runde på friidrettsbanen... Vi ble fysisk ”testet” på FIFA-dommernes løpetest, og vi kan jo si at håndballdommere kommer ganske godt ut av det når det gjelder krav på tester... Hardt arbeid kan vi love dere!

På dagens dommermøte ble det snakket om personlighet i dommerutøvelsen, fortsatt om progressiv bestrafning og plassering på banen ved ulike typer forsvarformasjoner. Det blir både vist eksempler på video fra gårdagens kamper og tegnet på tavle og fortalt. Det er god stemning i dommergruppa, og alle støtter hverandre og har en bra tone.

Arrangementet i hallen blir stadig bedre for hver dag. Første dagen hadde de ingen nasjonalsanger, andre dagen spilte de feil nasjonalsang, tredje kuttet de av sangene før de var ferdige, nå er det bare kvaliteten på høytalerne som ikke er helt bra. Det blir nok aldri bedre. Men vi lever med dette.

For å få et avbrudd i hotelltilværelsen ble vi dag tatt med til et shoppingsenter, siden det bare var fire kamper. Det var ikke mye å skryte av dessverre. På en halvtime hadde vi gjort oss ferdig med et nokså stort senter, men det virket som om alt innholdet der var 2.sorteringsvarer fra Vesten. Altså ingen ting å kjøpe. Som bildet viser var det ikke lov med flasker, hunder, røyk eller skytevåpen der... Hjem igjen tok vi en lokal taxi sammen Svein Olav og en svensk dommer, og det var en opplevelsesrik tur. Svein Olav satte hjertet i halsen flere ganger i forsetet, og vi tre bak holdt på å drukne i svette. Trafikken er intet annet enn kaotisk, og det er tut og kjør som gjelder!

Vi har bare vært reservepar i dag, noe som var helt greit. Kampene vi var reserver i endte 12-35 og 20-57. Det er jammen ikke greit å vite hva som er vanskeligst – å dømme kampen eller å holde seg våken på tribunen. I et verdensmesterskap er det alltid slike kamper, og de må dømmes, men det er svært utfordrende å holde konsentrasjonen oppe. Samtidig er det masse utrytme hos spillerne som vi ikke er vant med, og det kan til tider være utfordrende å håndtere. Så må man også tenke på balanse mellom lagene, slik at både de gode og de dårlige føler at dommerne har vært rettferdige, til tross for stor målforskjell. Det betyr at man må ikke være for snille med de dårlige og ikke for strenge med de gode. Altså finne noe midt i mellom.

I morgen er det siste dag med kamper i gruppespillet og vi satser på å få en tøff match. Da skal vi klinke til igjen og vise alle her at dette kan vi!

Dersom det er noe dere vil høre mer om (eller mindre), er det bare å skrive inn i kommentarfeltet. Vi setter kjempestor pris på engasjement.

Svaret på regelspørsmålet var: A) B) og D)

Svar på forrige regelspørsmål...

Rett svar er b, c, e, og f! Nye regler folkens...

Nytt reglespørsmål:

In witch situations must a disqualification lead to a written report?

A) Assult on the playing court during a half- time break
B) A particularly recless or dangerous action
C) An act of revenge after having been fouled?
D) A malicious action, wich is not in any way related to the game situation


Svar i kommentarfeltet!

Løpetest i boks!

Onsdag var det klart for løpetest 07.30. Mer trøtte i trynet enn spente, tuslet vi (les; småjogge i tusletempo) bort til hallen. Beeptesten begynner å bli en vane da vi løper den min 4 ganger i løpet av en sesong, så vi var 100% sikre på at det ikke skulle bli noen overraskelser! Laaaang oppvarming med den tidligere omtalte Spanjolen før testen startet. Vi løp tillevel 9.6, og er greit fornøyde med det. Kravet for jenter er 8.5 og for gutter 9.5 internasjonalt. Hjemme i Norge er det samme krav for alle; 9.5. Vi synes det er viktig at alle har de samme kravene da vi dømmer de samme kampene.

Arntsen/Gullaksen i godt driv på beep-testen

Denne dagen var det nok en hviledag for oss. Fri 2 dager på rad.... Vi bestemte oss for å komme oss litt ut av både hotell- og hallmodus og tok oss en tur til gamlebyen. Turen var litt lenger enn beregnet. 1 times trasking med slippers lager vannblemmer! I dette landet er det tydelig at det ikke finnes mange blondiner. Folk henger ut av bilvinduer, følger etter oss, smasker og plystrer. Hadde satt mer pris på det hjemme i Norge... :-)



Gamlebyen var faktisk ganske så trivelig i motsetning til det vi har sett ellers. Koselige små plazaer, uteservering og levende musikk med latinske rytmer. Vi tok taxi tilbake til hotellet...

Apropo taxi. Det er et eget kapittel i dette landet. Det kryr av dem, og de "lokale" henger så vidt sammen. Hver gang vi er ute på vår morgentrim, løper vi forbi lange taxikøer. De stabler så mange de kan inn i hver taxi og setter avgårde. Tut og kjør...

En "lokal" taxi, faktisk i serdeles forskriftsmessig stand. Men vi lurer på om du kan gjette hvor mange personer det går inne i 1 taxi om gangen? svar i kommentarfeltet!

På dette skiltet står det: Det røde betyr å stoppe (underforstått rødt lys). Bilkjøringen i dette landet er helt vill. Rødt lys, vikeplikt og fotgjengere er et ikke-eksisterende tema, og konstant tuting er en del av byens "musikk". Vi er fortsatt overrasket over biltrafikken, og sitter med hjertet i halsen når vi sitter inne i en bil...

Torsdag var det kamp for Arntsen/Gullaksen. Argentina - Tyskland. Vi startet dagen med minikurs. Delegatene her blir mer og mer fornøyd for hver dag som går, så det var riktig så god stemning en stund.

Argentina - Tyskland viste seg å ikke bli en "høydare". Kampen endte 13-38 i Tysklands favør. Argentinsk fotall og håndball holder ikke helt samme nivå for å si det sånn... Arntsen/Gullaksen holdt ikke topp nivå de heller. Kamper med så ujevne lag er ofte en utfordring, og da er det viktig å være fult skjerpet til enhver tid. Litt mangel på konsentrasjon deler av kampen ga oss enkelte situasjoenr vi kunne løst bedre. Vi er nok mer kritisk til oss selv enn omverdnen og ønsker nok litt for mye å dømme "feilfritt". Vi har fått gode tilbakemeldinger etter kampen, så det vi sitter igjen med, er vel en påminnelse om å være fult skjerpet til enhver tid...

Hviledag...

Har vi nevnt at vi flasser??? Det er krise på høyt plan. Den flott fargen vi fikk i paradis, renner bort i store flak. Derfor passet det ypperlig med hviledag i dag. Vi rakk et par timer ved bassenget før vi måtte gå i hallen, der vi skulle være reservepar i 2 kamper. Fargen må holdes ved like, ingen ting kommer gratis!
Kan vel ikke helt kalle det HVILEdag, forresten. Vi sjokkåpnet dagen med en sinsyk treningsøkt i Spansk regi.

Kl 07.00 var det oppmøte i resepsjonen med løpesko på. Rolig løpetur på 20 min var det vi hadde forestilt oss. Så feil kan man ta... Vi åpnet rolig, faktisk så rolig at vi løp foran og kniste litt over hvor rolig det gikk. Folk måtte være i dårlig form her!? Etter om lag 15 min fant vår syke løpevenn fra Spania en løpebane. Der ble det runde på runde med drag. 30 varmegrader, ingen mat eller drikke innabords og en Spanjol som kjeppjager oss rundt i sola, grytidlig om morgenen. Kan det bli verre? Vi endte opp med 50 min treningsøkt totalt!

Vi syter og klager litt på dårlig bevertning her forresten. Vi går store deler av dagen uten mat, og de første dagene fikk vi ingen drikke utenom måltidene heller (les; vann på flaske). Det kom i dag. Nå får vi til og med sette regninga for alle alkoholfrie drikkevarer på sjefens rom! Vi har vært innom bloggen til Reidar på ungdomslandslaget, og der beskriver han ganske så riktig behovet for mye væske i løpet av dagen. 4 liter er et minimum for jentene der… Dommere derimot, er det ikke så farlig med…

Etter løpeturen fra helvete, var det tid for en kjapp dusj før frokost. Begynner allerede å bli lei buffèmaten her. Buffè til frokost, lunsj og middag er ikke akkurat noe å rope hurra for. Vi savner Paradis!!!

Oppsummering av gårsdagens kamper sto deretter på dagens program. Delagatene var greit fornøyd med gårsdagen innsats generelt for alle parene. Noen temaer som gikk igjen var passivt, tegngivning og 7 m. Det florerer med utvisninger her, så det tror vi vil bli tema på oppsummeringsmøtene fremover. Ellers er det ikke mye hokus pokus når det gjelder de nye reglene. Det har kommet noen røde kort på målvakter som kolliderer med angrepsspiller, ellers ser det ut til at spillerne har klart å justere seg ganske så bra.
Regelprøven kom i dag. Den tok vi parvis og det gjør det jo litt mindre spooky. A like vel syntes enkelte par det var på sin plass å bruke regelboka som oppslagsverk. Det funket ikke særlig lenge….

I morgen er det ”endelig” klart for løpetest. Vi skal møtes 07.30 (det vil si 13.30 norsk tid). Greit å løpe såpass tidlig da det ikke har rukket å bli utholdelig varmt enda. Tror det skal gå greit for de fleste, but you never know… Vi er forberedt i alle fall!

Vi tenker fremover å utfordre dere på regler. Ett nytt regelspørsmål vil komme hver dag. For de av dere som er litt dristige, kan dere jo gi svaret i kommentarfeltet. Rett svar vil komme sammen med nytt spørsmål dagen etter… Husk at det kan være mer enn ett rett svaralternativ!

Da er det bed time. Kroppen må lades opp til test i morgen...

God natt til oss og god morgen til dere!

Dagens regelspørsmål:

Playing time: 43:27- Interruption by the timekeeper after a goal from A15 and throw-off. The timekeeper informs the referee that A15 is not registered in the match report. 14 players are already listed under team A. The referee realizes that player A11 is not present. Decision?

A) The goal is cancelled
B) The goal is valid
C) Player A11 is crossed out and A15 registered in the match report
D) Player A15 is not allowed to play and must leave the court
E) Progressive punishment for the responsible team official of team A
F) Written report

Bilder fra gårsdagen...

Nasjonalsanger... Stam giv akt!

Vi dømmer med headsets. Det er utrolig bra. Det er så mange ting man har lyst å kommunisere med hverandre under en kamp som man ikke får til. Med headsets er ikke dette noe problem!

En lite tur tilbake på hotellet før vår egen kamp. Litt fjesbok duger fint...

Kamparenaen. Den er ikke akkurat av høyeste standard. Ikke la deg lure av flott gulv; det er fra IHF og lagt på for anledningen. Under er det heller "bumpy ride"...

Ankomst til hallen. Ser du guttungen bak der med gevær? Han skal visst beskytte oss mot ett eller annet.

Første kampdag

Løpetesten ble kansellert i går kveld, men det ble sagt at vi skulle ha regeltest i dag. Da vi hadde møtet ble den også utsatt på ubestemt tid. Men det kommer nok. Fortsettelse følger...

Tid for kamp... Og du, hvor mye artig vi skulle få oppleve idag!

Vi ble hentet på hotellet i minibusser, og det til riktig tid. Det var jaggu ikke værst. Værre var det for lagene, kan vi fortelle. Når vi ankom hallen, 20 min senere enn kalkulert, grunnet en sjåfør som kjørte oss til feil hall, var det bare de svartkledde som hadde dukket opp. Arrangøren hadde funnet det for godt å plukke opp lagene.

Første kampstart kl 14.00. Da klokken hadde passert 13.30, dukket det første laget opp. 30 min senere kom det andre. Laget som sist ankom, Kazakhstan, hadde visst glemt å fortelle at bagasjen var blitt borte på veien til VM-øya. De dukket nemlig opp uten sko og spilletrøye. Kamp avlyst!

De høye herrer i dette IHF- systemet syntes det var helt på sin plass at alle dommerne var i hallen hele dagen for å se mest mulig håndaball. Vi hadde dagens kamp nr 3, med kampstart kl 18.00. Relativt lang tid å vente i en hall med varmegrader opp mot 40, og luftfuktighet over det hinsdidge. Glade for at Kazakhstanerene hadde rotet det skikkelig til, tuslet vi tilbake til hotellet for litt avslapping med fjesbok, Dorritos og en liten nap.

Vel tilbake i hallen, rett før kampstart til kamp nr 2, var det fortsatt utsettelser grunnet sent ankomne lag. Denne gangen bare 20 min... Før kampstart skulle det selvfølgelig følges vanlige prosedyrer med innløping, presentasjoner og nasjonalsanger. Her på VM-øya har de sine egne måter å gjøre ting på, og det fikk vi erfare idag. Ingen flagg hengende i hallen. Kun to jenter med bar mage og tyggis som tumlet seg ut på banen med hver sine flagg og lagene ruslende bak. Presentasjonen gikk sin gang og vi var klare for nasjonalsanger. "Please stand up for the national anthemes" runget ut på høytaleren. Vi reiste oss og ventet på at CD`n skulle slå til. Men den gang ei... Det fantes nemlig ingen CD med nasjonalsanger, så de svenske tjeiene gjorde det beste ut av det, og sang med rungende stemme "du gamla du fria..." a capella, så vakkert som bare det! For et syn, og for en opplevelse... Så var det Kongo sin tur. Like flott a capella som svenskene skal sies. Dessverre var deres melodi litt mer kompeliser, så mot slutten av sangen tok de ut så mye krefter det ikke var mer igjen til kampen. de tapte 18-44.

Endelig var det klart for oss, bare 30 min forsinket! Korea- Spania, og nasjonalsanger fra CD denne gangen. Dette viste seg å bli en triller av en kamp. Spania ledet mer eller mindre hele kampen, men de seige Koreanerne holdt ut og gjorde det bra spennende på slutten. Spania vant til slutt med 27-26, etter å ha ledet med 8 mål på det meste. Vi er veldig godt fornøyde med prestasjonen vår og vi har fått gode tilbakemedlinger. Det er godt å ta med seg videre. Selvsagt dømte vi ikke perfekt og vi har moment å forbedre til neste kamp, men det er viktig å vise progresjon i prestasjonene. Vi er klare!!

Vi var forberedt på offensive forsvar fra begge lagene, men "heldigvis" startet begge i 6:0. Mange tekniske feil, alt fra skritt til tramp, feil sperre og brøyt. Tut og kjør! Vi hadde full kontroll og var veldig godt fornøyd da vi tok pause. Korea som lå under med 7 mål etter første omgang var nok ikke like happy og treneren måtte ha gitt bollesveisjentene (for å følge opp analogien fra juniorjentenes VM-blogg...) en omgang verbal juling. De startet andre omgang i en slags 3:3 formasjon og holdt det kampen ut... Aggresiviteten ble helt annerledes og vi måtte begynne å vifte heftig med to fingre i været. En periode virket det som om vi ikke gjorde annet. Både spanjolene og koreanerne hadde med seg ivirge foreldreheiagjenger på tribunen, som laget god stemning i hallen. Vi kan jo si at det ikke bare er spillerne som svetter under kampene, det gjør vi også. Etter kampen kunne vi vri opp dommertrøyene våre og det kom mange dråper ut fra dem... Lekkert... Nok væske er definitivt viktig å få i seg.

Palacio de la deportes høres ut som et riktig fancy og stort bygg. Det er stort, men fancy er det ikke. Det finnes ikke dusj i garderobene, og det er ikke noe rennende vann på toalettene. Papir er også fraværende. I morgen tar vi med papir... Interessen for håndball her er begrenset fra lokalbefolkningen, men vakter er det mer enn nok av i hallen. Med store gevær i tilfelle noe skulle skje... Vi vet ikke helt hva, men da vil de i alle fall beskytte oss. Håper vi.

Dagens siste kamp gikk mellom Brasil og Thailand og var et eneste langt gjesp. Vi er forberedt på at vi må igjennom noen slike kamper, men de er ikke veldig spennende... Nominasjonene for i morgen har vi ikke fått enda, så vi legger oss med en god følelse og "gleder" oss til løpetur kl 0700... God natt folkens!!