07.08.2010

Mr. President has arrived the building

Dagen startet med nok et minikurs og denne dagen skulle bli en litt annerledes en. Selveste mr. President hadde ankommet den Dominikanske republikk for å kaste sin glans over arrangementet i håp om bedre dager (og da snakker vi ikke om Barack Obama, men om IHF president mr. Hassan Mustafa). Dette selebre besøket ble bestemt i hu og hast for et par dager siden da mesterskapet sto mer eller mindre på hodet. Hva mr. President kunne gjøre for å forbedre situasjonen er vi litt usikre på, men han tok nå i alle fall turen. Han åpnet morgenmøtet med en liten tale før han stakk. Vi fikk helt hakeslep da alle reiste seg og sto i ”giv akt” når han passerte, så vi spratt opp av stolen og prøvde etter beste evne å virke som om vi er vant med å omgås selebre mennesker…

Ny kampdag for oss. Russland mot Korea. Vi visste det ville bli en kamp med mange utfordringer da Korea spiller ekstremt offensivt, og russeren er 30 kg tyngre og 50 cm høyere enn koreanerne. Dette fikk vi også erfare. Vi synes det var vanskelig å finne en god linje for angrepsfeil og som følge av dette, fikk vi ikke den avstanden mellom spillerne som vi ønsket. Følgene av dette blir igjen at det oppstår mange rare situasjoner, som igjen gjør at den progressive linjen går i bølger. Her ser man at enhver avgjørelse man tar, vil påvirke den neste. Håndballdømming er komplisert… Til tross for litt rufsete linje, kommer vi greit gjennom kampen. Vi får gode tilbakemeldinger på personlighet og lederstil.

Dette var siste kampdag i innledende runde. Det betyr hviledag dagen etter. Alle dommerne så sitt snitt til litt å være litt sosiale utover kvelden. Men vel vitende om at den kommende hviledagen skulle starte med nok en fysisk anstrengelse med Spanjolen, var det greit å hoppe i seng før solen sto opp…

Sosialisering kvelden før hviledag. Godt å kunne koble av litt når man har muligheten til det. Vi trives godt sammen og er en veldig ålereit gruppe.

08.08.2010

Beachpaty

Hviledag… Men som hviledager før, startet denne med en fysisk økt i Spansk regi. Denne økten var dog ”frivillig”. Ca halvparten av gruppa møtte opp. Alle gutteparene var representert, mens fra den kvinnelige delen av gruppa, var det bare Norge som stilte. 1 times løping!
Etter frokost var det tid for sightseeing. Dette var også frivillig. Siden vi allerede hadde vært i gamlebyen, så vi vårt snitt til et par timers høneblund og god opplading til en hel ettermiddag og kveld på stranda. Et riktig så godt valg fikk vi høre i etterkant.

Mr. President hadde invitert oss på grillfest på stranda denne kvelden. Etter 7 dager midt i byen, var det fantastisk å se havet igjen. Alle de andre deltakerne her er frustrerte over at de er på den Dominikanske republikk og ikke har vært i nærheten av havet. Vi pakket bikinien og en sommerkjole og dro av gårde til ukas desidert største utenomsportslige høydepunkt. Og for en innertier! Vi ble kjørt til ”all inklusive” hotellet der alle lagene bor. Ingen ting kan selvfølgelig måle seg med paradiset vårt i Punta Cana èn uke tidligere, men dette var ikke å forakte heller… Vi nærmest hoppet ut av minibussen i fart, løp ned på stranda, vrengte av oss klærne og hoppet i havet. Vi var endelig kommet ”hjem”! For et savn! Den hvite stranda, palmene, det turkise havet; alle trodde de var kommet til himmelen. Det eneste som uteble var sola! Typisk.

Vi plasket i vannet en god stund før vi spilte et par runder beach vollyball. Det var utrolig gøy. Litt manglende ferdigheter, men det skal ikke stå på innsatsen.

Utrolig flott strand. Dressed up for the president?

Middag ble servert på stranda. Idylliske omgivelser og hyggelig selskap. Representanter fra alle lagene, arrangøren, dommere og delegater var til stede. Vi hadde pyntet oss litt for anledningen. Vi skulle jo spise middag med mr. President. Vi gikk nærmest rett i fanget på han og slo av en aldri så liten prat. Hvem sier at vi ikke er vant med selebre mennesker…

Bildet taler vel for seg selv... Vakkert!

En fantastisk deilig dag. I morgen er det alvor igjen…

Dagens regelspørsmål:

A4 catches the ball while standing; he then jumps and lands on the right foot, jumps up on the left foot and throws. How many steps has A4 taken?

A) 1
B) 2
C) 3
D) 4


Vi stilte et spørsmål tidligere om hvor mange personer man kan få inn i en “lokal” taxi?
Svaret er 8 personer (som vi har sett…).